Ramsløk vokser vilt i skog og dal, spesielt mye finnes på Østlandet.

Selv plukker jeg det i området rundt Geiranger, noen timers kjøretur fra Oppdal. Der vokser det i fjelldalene ved kysten. Og selv om det av noen anses som ugress der det vokser som mest, så er det i vide gourmetkretser kjent som godt tilbehør til kjøtt og fisk.

Innhøstingen sommeren 2018 er for meg spesiell. Jeg reiser som vanlig mot Geiranger. Jeg har mine steder der jeg kultiverer og høster fra.

Vel, på plass i Geiranger, med godt mot og kurven min, tar beina fatt og turer i vei. Urørte områder venter meg godt unna folk og bebyggelse. Turen går i skogen under langsmed en fjellside. Jeg kommer godt i “driven ” og er i min egen verden. Under kutting og rensking av planten oppdager jeg en annen  kvinne som bestemt går mot meg. Ja, det er flere som er ute i godværet og  lufter tankene sine, hun vil sikkert slå av en prat tenker jeg.  Det viser seg at på godfoten er hun ikke. Jeg blir sjokkert i det hun setter i gang… “Her i skogen har jeg ikke noe å gjøre nei” Hun ser på meg med ett bestemt blikk og fortsetter.

“Her er et spesielt verneverdig område og om du ikke kommer deg herrifra snarest ringer jeg politiet.”

Jeg står der i skrekk og vantro og forstår ikke helt utbruddet.  Jeg forklarer henne pent at jeg er ute å høster ramsløk og forklarer at jeg unngår å høste for mye på samme område. Jeg spør henne om ikke innhøsting fra naturen ikke er tillatt for alle?

“Nei, i dette området trenger man tillatelse”, noe som jeg vet er tull. “Her må du holde deg unna.”  Etter noe ubehaglig munnkurveri føler jeg at nå må jeg videre. Langt unna bebyggelse og mennesker så blir jeg jaget unna naturens matfat. Er det ikke flott at man kan høste av det naturen byr på?  Og ikke minst den gode spisse smaken ramsløk byr på. Dagen ender heldigvis godt, det blir noen kurver ramsløk med god samvittighet.

Det er fra sommerens innhøsting du nå  kan velge. Jeg liker å være i skog og mark og synes det er morsomt å lage noe som er så smakfult og godt som ramsløk.